onsdag 25. november 2009

Anatomi. Monotoni ~ Edy Poppy

En bok som jeg vil si, kanskje var åpenbaringen min. Jeg vil si at det var nettopp denne boken som forandret meg, som skapte meg. Det var denne boken som tok pusten min, og som åpnet dørene til en annen verden.
Anatomi Monotoni er historien om Vår og Lou, og det man utsetter seg for ved å inngå en pakt om gjensidig utroskap. Den handler om å trekkes mot det skitne, og om å leke med de aller innerste lystene. Vår er skribent, og skriver en selvbiografi, om sin fortid. Lou er ektemannen hennes, de bor sammen, men de har en lek; om Vår klarer å forelske seg i en, slik hun var forelsket i elskeren, som går under navnet maleren, skal Lou gi slipp på sin elskerinne. Vår elsker lidenskap, det gjør også maleren, men ikke Lou.
Det er flere faktorer som spiller inn, Vår møter amerikaneren, hun reiser til Amsterdam etter ham. Lous elskerinne, som kommer på besøk. Vår er nakenmodell, for kunstnere. Hun poserer og de maler henne. En ekkel mann som lukter hvitløk, ser henne, posere, gjennom vinduet, og blir besatt av henne.
Anatomi monotoni er en kjærlighetsroman. Boken er delt i to deler, nåtid og fortid, ettersom Vår skriver en bok om sin fortid. Man får en viss nostalgisk følelse, og merker fort lengslene og de spontane utfallene til Vår. Handlingen skjer i London, men hun omtaler mye om Norge og Frankrike, hvor hun i fortid har bodd.
Edy Poppy, som er forfatternavnet til Ragnhild Moe, er en norsk forfatter og modell. Hun er fra Bø i Telemark, og flyttet som syttenåring til Montpellier hvor hun traff ektemannen sin og deretter til London. Hun har mangfoldig bakgrunn innen teater, film og kunst, og har publisert flere noveller, dikt og essays i både norske, amerikanske og engelske tidsskrifter.
Anatomi Monotoni har vunnet Gyldendals prisen for beste kjærlighetsroman, da den ble gitt ut i 2005.
Boken setter mye fokus på detaljer, og de små tingene. Musikk blir mye nevnt i boken, som hva de hører på, og amerikaneren som spiller chello. Jeg liker måten hun formulerer seg på, hvordan hun skildrer omgivelsene sine på. Måten hun skriver på minner på naturalistisk litteratur.