Norsk VG1

Jeg vil si at dette skoleåret har vært litt av en utfordring for meg. Jeg er vant til å skrive skjønnlitteratur mens her har det gått mer i artikler og sakprosa. I tillegg har vi hatt om analyse og anmeldelser. Alt dette ligger langt vekke fra fiksjon, som jeg vil si er mer min type stil. Jeg har savnet litteratur historie som jeg naivt trodde vi skulle ha mer am på videregående, men jeg er blitt lovet at det kommer til andre og tredje klasse.

Noe som også har vært en del av utfordringen er de strenge kravene til karakterene. Det holder ikke bare med å være en god skribent. Jeg merker jeg har levd på en hvilepute gjennom hele ungdomsskolen. Dette året har jeg måttet jobbet hardt for å oppnå en ok karakter, noe som aldri har vært mitt tilfelle i norsk faget.

Det som har vært kjekt er bokanmeldelse. Jeg liker å lese bøker og enda kjekkere at vi har fått gjort dette på skolen, forså å skrive en anmeldelse på boka. Vi har lært å bruke forskjellige medier til hjelp, som foreksempel Google Documents, og Blogg.no. For å være helt ærlig så har bloggen vært kjedelig, og unødvendig, føler jeg. Men greit, nå har vi lært det også.

Vi har hatt om språk og språkets utvikling, hvor vi har hatt om for eksempel det norrønte språket, hvordan norsk har utviklet seg, hvordan det norskespråket har blittpåvirket av andre språk osv. Jeg har valgt for det meste å utdype meg i dialektene og påvirkningen avandre språk.

Jeg håper vi har mer bokanmeldelser til neste år, og sjønnlitteratur, selv om vi har værtbort i det litt i år også. Norsk er undlingsfaget mitt så jeg er veldig kresen og blir veldig fort engasjert i faget.

Anatomi. Monotoni ~ Edy Poppy

En bok som jeg vil si, kanskje var åpenbaringen min. Jeg vil si at det var nettopp denne boken som forandret meg, som skapte meg. Det var denne boken som tok pusten min, og som åpnet dørene til en annen verden.
Anatomi Monotoni er historien om Vår og Lou, og det man utsetter seg for ved å inngå en pakt om gjensidig utroskap. Den handler om å trekkes mot det skitne, og om å leke med de aller innerste lystene. Vår er skribent, og skriver en selvbiografi, om sin fortid. Lou er ektemannen hennes, de bor sammen, men de har en lek; om Vår klarer å forelske seg i en, slik hun var forelsket i elskeren, som går under navnet maleren, skal Lou gi slipp på sin elskerinne. Vår elsker lidenskap, det gjør også maleren, men ikke Lou.
Det er flere faktorer som spiller inn, Vår møter amerikaneren, hun reiser til Amsterdam etter ham. Lous elskerinne, som kommer på besøk. Vår er nakenmodell, for kunstnere. Hun poserer og de maler henne. En ekkel mann som lukter hvitløk, ser henne, posere, gjennom vinduet, og blir besatt av henne.
Anatomi monotoni er en kjærlighetsroman. Boken er delt i to deler, nåtid og fortid, ettersom Vår skriver en bok om sin fortid. Man får en viss nostalgisk følelse, og merker fort lengslene og de spontane utfallene til Vår. Handlingen skjer i London, men hun omtaler mye om Norge og Frankrike, hvor hun i fortid har bodd.
Edy Poppy, som er forfatternavnet til Ragnhild Moe, er en norsk forfatter og modell. Hun er fra Bø i Telemark, og flyttet som syttenåring til Montpellier hvor hun traff ektemannen sin og deretter til London. Hun har mangfoldig bakgrunn innen teater, film og kunst, og har publisert flere noveller, dikt og essays i både norske, amerikanske og engelske tidsskrifter.
Anatomi Monotoni har vunnet Gyldendals prisen for beste kjærlighetsroman, da den ble gitt ut i 2005.
Boken setter mye fokus på detaljer, og de små tingene. Musikk blir mye nevnt i boken, som hva de hører på, og amerikaneren som spiller chello. Jeg liker måten hun formulerer seg på, hvordan hun skildrer omgivelsene sine på. Måten hun skriver på minner på naturalistisk litteratur.